|
BJART - HISTORIKK 1925 –
1975
Gymnastikk
og Turnforeningen Bjarts ”fødsel” regnes fra 1925, nærmere bestemt
9 oktober.
”Høytideligheten” fant sted på Østensjø skole, og fadderen var
Bryn Sport- og Atletklubb. Ledelsen fant ganske fornuftig ut at
det var behov for en ny avdeling, og heldig for oss i dag ble det
gymnastikk og turn.
Allerede
den første tilstrømning av medlemmer beviste at interessen var
tilstede i sterk grad, idet 50 herrer møtte fram første dagen.
Det er vel
her på sin plass å nevne dem som gikk i bresjen den gang, nemlig:
Formann Erling Lystad, sekr. Arthur Svendsen, kasserer Alf Hvam
og styremedlem Egil Rygh.
At driften
fra starten av gikk prikkfritt, kan vi første rekke takke Erling
Raftevold, foreningens instruktør for, samt alle som hadde
erfaring fra andre turnforeninger. Disse fikk i fellesskap det
hele inn i faste former.
”Mannen er
ikke skapt til å være alene.” Dette ordtaket gjelder også innen
turnernes rekker.
Allerede året etter ble dette rettet på, og damenes merkeår er
altså 1926.
Det er rart med det at der hvor damene slipper til, blir der mer
fart i saker og ting - slik også i vår forening. (Nå skal
ikke dette være noen damenes tale, men det er et faktum som ikke
lar seg bortforklare.) Damenes første instruktør var Frida Jensen
(Dalen). Også her var foreningen meget heldig i sitt valg, og hun
ledet damene med en sikker, fast og populær hånd.
Fremdeles var det noe som manglet, noe å bygge fremtiden på. Ja,
riktig, det var barnepartier.
Guttepartiet så også dagens lys i 1926 og Erling Raftevold var
også villig til å instruere guttene. Kort etter overtok imidlertid
Nils Amundsen. Han var en ildsjel og ledet guttene prikkfritt i
mange år.
I samme år ble vår avdeling innmeldt i i Akershus Gymnastikk- og
Turnkrets og i Norges Gymnastikk- og Turnforbund, så nå var
forbindelseslinjene i orden. Foreningens navn var nå forandret til
Bryn Idrettslag. I 1927 ble idrettslagene Ulven, Oppsal og Bryn
slått sammen og navnet ble idrettslaget Bjart. Allerede et par år
etter starten flyttet vi til Østre Aker Middelskole.
Damepartiene ”returnerte” litt senere midlertidig til Østensjø
skole.
I 1931 ble herrenes forturnerskap stiftet. Som første overturner
ble valgt Henry Madsen. Forturnerarbeidet ble drevet godt i mange
år, men arbeidet i salen drives nå på en helt annen måte, så
forturnerarbeidet er for tiden nedlagt.
I de første årene hadde vi ikke noe fast tilholdssted, men fra
1932 fikk vi orden på dette, og Bryn skoles nye gymnastikksal ble
tatt i bruk. Her har vi alltid likt oss og til i midten av
60-årene var denne skole foreningens hovedsete.
1932 ble også stiftelsesåret for pikepartiene. Våre første
instruktriser ble Rønnaug Aas for de store piker og Aastri
Amundsen (Brekke) for de små. Med disse to ildsjeler ble det full
fart også i denne sektor av arbeidet.
Ja, først nå var alle på ”plass”: Herrer, damer , gutter og piker.
Først nå kunne vi se fremtiden trygt i møte.
Vi vet alle at gymnastikk og turn er en idrett som krever en del
kostbare apparater og egnede gymnastikksaler. Dette er vel en av
grunnene til at vi i protokollen kan lese følgende:
”På generalforsamlingen i idrettslaget ”Bjart” 20. mai 1938
ble det besluttet å opphøre med gymnastikk og turn på lagets
program, idet man forutsetter at turnavdelingen skulde fortsette
som selvstendig forening.”
På turnavdelingens medlemsmøte 31. mai 1938 ble det fattet
beslutning om å fortsette for gymnastikk- og turnsaken og stifte
egen forening under navnet Gymnastikk- og Turnforeningen ”Bjart”.
Det var mer som hendte i 1938. Damenes forturnerskap ble stiftet
22/11. Den første overturner ble Aastri Amundsen (Brekke). Vi
nevnte at herrenes forturnerskap arbeidet godt i mange år. Da må
vi gi damenes forturnerskap karakteren ”Utmerket”. Imidlertid er
også damenes forturnerskap inntil videre gått i dvale grunnet
endrede arbeidsforhold i salen.
Under krigen /194o – 1945) lå foreningsarbeidet nede. De fleste
av foreningens turnapparater ble ”smuglet” vekk og lagret i Joh.
Petersens lokaler. Dessverre strøk disse med under en brann. Som
en kuriositet kan vi nevne at foreningens skranke som ”bak mål”
var utlånt et annet sted, var intakt da krigen sluttet.
Det var nå innkjøpt en ny, mer moderne skranke og foreningen
besluttet å gi den gamle til en turnforening i Finnmark. Da Bjarne
Orten en del år senere flyttet til Hammerfest og begynte å turne
der, hva annet fikk han se i turnsalen enn Bjarts gamle, velbrukte
skranke.
I 1945 startet turnarbeidet opp igjen for fullt. Det ble selvsagt
en hard jobb med mye hodebry for ledelsen som skulle skaffe
instruktører og nytt turnmateriell så snart som mulig. Nå var
tiden inne til å ”høste” det som tidligere var ”sådd” på
barnepartiene. Mange som hadde fått sin ”oppdragelse” der kom nå
inn i styre og stell.
Etter frigjøringen ble det innledet forhandlinger mellom
idrettslagene Bjart, Freidig og Grønnvold. Dette resulterte til en
sammenslutning og navnet ble BFG. Ingen av disse lagene hadde
turngruppe så, det ble ingen forandring for oss, bortsett fra at
vår forening fra den tid var den eneste som bar navnet ”Bjart.
Dette ble bekreftet av Norges Idrettsforbund i brev av 26/2-47.
Et brev som vi for øvrig ved et par anledninger har måttet vise
til.
Det primære gjennom alle år har vært å fremme interessen for
gymnastikk og turn i sin alminnelighet. Det er jo i denne sektor
vi har massene med. Å komme i fysisk god form er jo ikke minst
viktig nå i bilens tidsalder. Men for den ”spreke” garde var ikke
dette nok. Det magiske ordet var ”konkurranse”. Vel, så var det å
ta til med det.
Vi har alltid vært heldige med ledere innen foreningen, så her
også her. De mest erfarne tok seg av dette. Ikke mange år etter
starten hadde vi våre første feider med herrene i Høvik og Asker.
Så fulgte krets- og klubbmesterskap for begge kjønn og i alle
aldersgrupper. Enkelte damer søkte jo videre, og vi kan skryte av
å ha hatt en norgesmester i sen. og en i jr. i vår midte,
(Mer detaljert i spesialinnlegg i annet sted i beretningen).
Vi synes det er på sin plass nå når foreningen runder en milepel,
å rette en takk til alle som ved sine prestasjoner har gjort sitt
til å kaste en ekstra glans over vår forening. Foreningens
medlemmer har gjennom 50 år deltatt i mange store stevner, og det
er enkelte av disse som har klebet seg ekstra godt fast til
netthinnen.
Allerede i 1930 deltok vi med en herretropp på 8 mann på
Landsturnstevnet i Trondhjem. Dette var et jubileumsstevne (Olav
den Hellige falt på Stiklestad i 1030) og trønderne hadde ikke
spart på noe for å gjøre det til et uforglemmelig minne.
Vi kan vei si at stevnet tok til allerede ved ”innlessingen”
ombord i alle tiders ”turntog” på Østbanen. De som ”opplevde”
disse sprekingene på stasjonene oppover i Gudbrandsdalen, husker
kanskje at det ikke var få selvvalgte øvelser som ble vist på
perrongene når toget gjorde en stans.
Dessverre sviktet damene våre. De følte seg ennå ikke modne til å
delta på et landsturnstevne.
I 1930 hadde damene kvantitativt nådd igjen herrene. Herretroppen
i Trondhjem kunne mønstre med hele 1100 mann. Men dette var altså
i de gode gamle dager. En liten sammenligning: I 1974 i Tønsberg
deltok ca. 200 herrer. Hvor mange hundre damer det var på hver
tropp er ikke godt å si, men det var ikke få.
Vår forening har deltatt på følgende landsturnstevner etter
omtalte i 1930:
1934 i Stavanger.
1938 i Oslo.
Så var det intet før i
1950 i Lillehammer.
1954 i Halden.
1958 i Trondheim.
1962 i Bergen.
1966 i Gjøvik.
1970 i Haugesund.
1974 i Tønsberg.
Av stevner utenlands har vår forening deltatt i: Arvika 1946 med
en dame- og herretropp. Dette var en gjenvisitt. I Lingiaden i
Stockholm i 1939, og i 1949 var vår forening representert med
herrer og damer. I 1947 var vår dame-elitetropp i Danmark. I 1948
var samme tropp med i Lingveckan i Stockholm.
I 1961 deltok vi i Gymnastradaen i Stuttgart.
I 1965 deltok vi i Gymnastradaen i Wien.
I 1969 deltok vi i Gymnastradaen i Basel.
I 1975 deltok vi i Gymnastradaen i Berlin.
Vår forening har deltatt på samtlige kretsturnstevner helt siden
det første på Eidsvoll i 1927 hvor vi deltok med en herretropp. Av
disse stevner har vår forening stått som arrangør av:
Kretsturnstevne for voksne i 1932 på Bryn skole. Dette stevnet
regnet dessverre bort. Som plaster på såret ble det holdt en
engere oppvisning inne i gymnastikksalen. Kretsturnstevne i 1937
for voksne ble holdt på Furuset stadion. Kretsturnstevne for barn
i 1957 på Helsfyr.
Da vi alltid har manglet idrettsbaner her i distriktet, måtte vi
ty til gressmatta på Helsfyr Camping. Kretsturnstevne for voksne i
1967 var i Skøyenparken. Dette med å henlegge et kretsturnstevne
til en park var noe nytt. Men det gikk, og det gikk fint og alle
var tilfreds.
Kretsturnstevne for barn i 1965 på Trasopbanen.
Endelig har vårt distrikt fått en idrettsbane. Vi hadde alle
gledet oss over at dette stevnet skulle være et mønsterstevne på
vår ”egen” bane. Erik Paulshus var primus motor for et utall av
komiteer. Alt lå til rette for en fulltreffer. Men, som på Bryn i
1932, regnet også dette stevnet fullstendig bort. Vi håpet og
håpet, men det ville ikke bedre seg, og det var med et hørlig sukk
at Erik etter samråd med kretsens styre måtte gå til det tunge
skritt å avlyse stevnet. Barnas helse veide nok tungt i vektskålen
her. Ja, det var mange timers arbeid som gikk fløyten.
Kretsturnstevne for barn 1967 på Trasopbanen.
Denne gangen skulle vi ”reise kjerringa” og vise at ”Bjart” kunne
arrangere et prima stevne.
Værgudene hadde tydelig en annen mening. Gressmatta lignet mest en
myr. Stevnet ble sterkt redusert, med oppvisning av mange små
enheter i skolegården.
Barnekretsturnstevnene antok så store dimensjoner etter hvert at
en enkelt forening vanskelig kunne påta seg arrangementet av
disse. Det ble derfor besluttet å dele stevnene i
”kretsdel-stevner”. ”Bjart” ble tildelt arrangementet av det
første kretsdelstevnet i vårt distrikt i 1973. Det kan nevnes at
regnet også holdt på å velte stevnet, men det ble ”rodd i land”.
I jubileumsåret 1975 ble ”Bjart” tildelt kretsdelstevnet for barn.
Stevnet ble avviklet i Ekeberghallen. Det deltok 567 barn, herav
141 stk. fra ”Bjart”.
Nå har vi i store trekk tatt for oss ”Bjarts” representasjon i
utlandet, på lands- og kretsbasis, men vi må ikke glemme ”de nære
ting”.
Først og fremst må vi nevne ”juleparadene”, den første i 1930 og
siden en årviss begivenhet i desember. Paradene ble bekjentgjort i
distriktet slik at interesserte kan møte opp i salen og se hva de
forskjellige partier har på sitt program..
I den første tiden var alle partier i ilden. Senere er det
barnepartiene, konkurranseturnerne og spesialtroppene som viser
sine kunster. Paradene har fra første stund vært en fin PR for
”Bjart”. Til sine tider har publikum strømmet til i slike mengder
at det ikke har vært mulig å få alle inn i salen. Vi skal ikke
benekte at paradene også er en god økonomisk støtte.
Som avslutning på turnåret har vi tradisjonelt en utendørs
oppvisning. Skøyenparken er som oftest arenaen, men vi har også
hatt oppvisningen på Trasop og i Haugerudhallen. Oppvisningen, som
er kunngjort i distriktet, blir ofte innledet med en defilering.
Det er imponerende å se hundrevis av turnere marsjere inn på
gressmatta bak banner og flagg og – før i tiden – med klingende
hornmusikk. Uten tvil en vakker reklame for ”Bjart”. For en turner
er det vel ”vårens vakreste eventyr”
Noen ord om medlemstall, om ledelsens arbeid med å skaffe
treningsmuligheter og om diverse tiltak for å holde hjulene i gang
er også på sin plass.
Fra den spede start med 50 herrer i 1925 har ”Bjart” hatt en rask
utvikling. I beretningen fra 35- årsjubileet fremgår at ”Bjart” da
hadde 400 medlemmer med smått og stort. I midten av 60- årene
hadde vi ca. 1200 medlemmer.
Denne kolossale fremgang i medlemstall kom av drabantbyene som
vokste opp i distriktet. Og gledeligvis for oss var det mange
fornuftige individer blandt innbyggerne som var klar over
gymnastikkens betydning for helsa.
Bryn skole ble for liten når tilsiget tok til, og styret måtte
søke andre jaktmarker. I tur og orden kom så Hovin, Trasop og
Opsal inn i bildet.
I 1968 kom vi inn på Tveita skole som nå var ferdig. Her var det
fine saler. Veggene som var ”flyttbare” kunne dele en kjempesal i
2-3 eller 4 saler, noe som passet ”Bjart” svært godt. Dette
medførte et tilskudd i medlemstallet på flere hundre. I denne
perioden hadde ”Bjart” nær 1500 medlemmer, flest til dags dato.
Gleden av disse salene ble dessverre kortvarig. Det viste seg at
ballspill ble foretrukket her, og vi måtte forsøke oss på andre
skoler.
Trasophallen ble også en skuffelse for turnerne. Den ble fra
første stund forbeholdt håndball tross vårt langvarige
forhåndsarbeide for hallen, bl.a. med dugnadsarbeide og annet. Vi
måtte fortsatt søke til skolenes mindre gynastikksaler. Vi kan vel
si vi var heldige da Skøyenåsen skole ble ferdig til innflytting
på det tidspunkt, da vi ble ”skjøvet” ut fra Tveita skole. Fra
1973 har vi også fått noen timer i Haugerudhallen.
I senere år har medlemstallet vært synkende slik at det pr.
31.12.74 var 702. Dette skyldes for en del at tilbudet for barn og
ungdom fra andre, kanskje mere spennende idrettsgrener, har øket.
Dertil kommer at barnetallet i distriktet har gått tilbake.
På grunn av at treningen foregår på så mange skoler har styret
fått øket arbeidsbyrde. For å avlaste styret en del forsøkte vi et
par år med en lønnet styreassistent. Dessverre kostet dette mer
enn det smakte, og vi måtte av økonomiske grunner gå tilbake til
den tidligere driftsmåte.
I de senere år har myndighetene vist større forståelse for
idrettens vanskelige økonomiske kår. Vi håper at de fremtidige
ledere av vår forening får så store kommunale tilskudd at de
slipper å sette i gang innsamling av ”papir, filler, flasker og
bein”, brosjyreutdeling, malerjobber, vaskejobber, husmormesser
etc. etc. Det har sin sjarm, men det er et slit. Vi håper – en
ønskedrøm kanskje, - at all kraft heretter kan settes inn for å
imøtekomme alle dem som er så fornuftige at de skjønner det
betydningsfulle i å drive gymnastikk. Så lenge vi kan makte å
skaffe lokaler, instruktører og tillitsmenn, ja, da bør vi forsøke
å få med alle som vill.
Situasjonen pr. i dag er dessverre slik at vi ikke makter å skaffe
nok habile og stabile instruktører. At skolene bruker
gymnastikksalene til div. fritidssysler, elevrådsmøter,
foreldremøter etc. gjør det selvsagt vanskelig for ”Bjart” å få
leie salene i den utstrekning det er ønskelig.
Vi er jo ikke alene om å leie salene. Det er flere foreninger i
distriktet enn oss, men det sørgelige er at foreninger og lag
utenfor distriktet også får leie lokalene. Alt dette gjør at det
er umulig å få den kontinuitet i timeplanene som vi burde ha. Et
parti som trente en bestemt ukedag og klokkeslett det ene året, må
neste år trene en annen dag, et annet klokkeslett, og kanskje på
en annen skole. Dette er selvsagt meget uheldig, noe som også gjør
at medlemstallet går ned.
Ved et jubileum i en forening hvor alt arbeide er basert på
frivillig og gratis hjelp (unntatt instruksjon), er det mange å
takke. Her i vår forening er det i løpet av disse 50 år gjort så
mange bragder av våre medlemmer, enten de nå har vært i ledelsen,
i komiteer eller som tillitsmenn, at det ville fylle en hel
beretning alene.
Derfor: Hjertelig takk for alt hva du har gjort for Gymnastikk og
Turnforeningen ”Bjart” i en eller annen tidsperiode innen de 50
år. Det er ved din iherdige innsats at foreningens medlemmer i dag
kan rose seg ved at de oppfyller de 4 F-ers motto:
Fri – From – Fro – Freidig
|
