Reidar Brevik forteller om gravhaugene på Tallberget

Her høstet man stubb-loftsleire på Abildsø gård i 1930-årene

En interessert forsamling foran Abildsø gård

Hovedbygningen har blitt flott restaurert

Typisk for tomtene på Abildsø: 3 generasjoner med boliger

Abildsø skole med bysten av Minna Wetlesen

Vandring i området rundt Abildsø gård

På tross av elendig værvarsel startet vi historielagets vårvandring i flott turvær 24. mai 2003. Denne gangen hadde vi valgt området rundt Abildsø gård som tema, og omtrent 35 frammøtte deltok på vandringen. Vandingen ble ledet av Reidar Brevik, en erfaren lokalhistoriker med store kunnskaper om dette området.

Første stopp var en av gravhaugene på Tallbergåsen. Mye tyder på at dette er graver fra eldre steinalder (500 f.Kr -550 e.Kr) og viser at her har det bodd folk i lang tid. Gravhaugene er imidlertid ikke gravd ut, så det er en viss usikkerhet knyttet til deres alder.

Så fortsatte vi til området rett nord for Abildsø gård. Her ble det i 1930-årene gravd ”stubb-lofts leire” som var leire brukt i bygningsindustrien  Dette var en tilleggsnæring på gården i en periode hvor gården hadde store økonomiske problemer.

Flere detaljer om selve gården fikk vi under samlingen på gårdstunet. Nå er gården eid av ideelle stiftelser, men har hatt et omskiftende eierskap de siste 15-20 årene. Heldigvis er all diskusjon om vern av gård og kulturlandskap tilbakelagt, slik at denne perlen er sikret for framtida. I historielaget tar vi sikte på et egen møte som bare tar for seg selve gården til høsten.

I forsettelsen av vandringen ble det spesielt lagt vekt på de endringer som har skjedd på vei og boligfronten  de siste 100 årene. Abildsø var svær tidlig ute med foreningsvirksomhet, en arbeiderforening ble stiftet tidlig på 1900-tallet. Forsatt kan vi se ”Folkets hus”, en bygning som ble satt opp midt i 1930-årene og som er en fortsettelse av arbeiderforeningenes virksomhet. Forsatt ser vi også reminisenser av det opprinnelsige veinettet. Veiene gikk fra gammelt av kun mellom gårdene på den tida, noe felles veinett var det ikke behov for. Så ved å legge sammen noen av de veistubbene vi ser i dag og sammenlikne med gamle kart, får vi et visst inntrykk av hvordan veinettet opprinnelig så ut.

Typisk for bebyggelsen for Abildsø er også ”3-generasjonstomter”. Mange hytter kom opp i 1920-årene. Det er ganske rart å tenke på at Abildsø ble benyttet som hyttefelt på den tida.

Seinere ble hyttene gjerne oppgradert til bolighus. Her var det god plass til frukt- og  grønnsakdyrking, 2 mål var standarstørrelse på tomtene her.

Seinere fikk slik dyrking mindre betyding og i 1950-årene fikk vi neste genereasjons boliger på samme tomt. Så på 1970, 80, eller 90 tallet kom gjerne enda et hus på samme tomta, slik at vi ofte ser representanter for tre stilepoker samlet under ett.

Tilslutt gikk vi ned til Abildsø skole som opprinnelsig ble bygget på gården Haslefets grunn i 1859. Dette var skolen til hele distriket i lang tid før Bryn skole (i 1903) og Østensjø skole (i 1917) ble grunnlagt. Abildsø skole kom som følge av Niels Wetlesens entusiastiske arbeid. Hans tanker og ideer om skole ble seinere nedfelt i skolelovene i fra 1860 og 1889, men ble altså ”prøvd ut” på Abildsø skole flere år før lovene ble vedtatt.

Takk til Reidar Brevik for en flott tur!

Tilbake