Christinedal i 1924

 Fabrikken etter at det brant der i 1916  

 Høyenhall fabrikker med Østensjøveien bak i 1935

Christinedal og Høyenhall fabrikker

Den 8.mai 1999 arrangerte historielaget sin vandring på området rundt "Christinedal". Omtrent 75 frammøtte på en lørdag formiddag understreker igjen stor interesse. Til å lede vandingen og kåsere om utviklingen på området brukte historielaget denne gangen sine egne ressurser (Bjørn Lilleeng), men vi hadde også god hjelp av  Laila Thommesen som leder reklamebyrået som i dag har tilhold på Chistinedal. Spesielt hyggelig for oss i historielaget var det også at Harry Fett's 2 døtre og flere andre fra familien møtte opp for å delta og også bidra med sine egne erfaringer fra Christinedal-perioden.

I løpet av det siste året har store blokker kommet opp på det som var området til Harry Fett's kultursentrum Christinedal. Også her har en måttet vike for "framskrittet" og krav om å utnytte det som utnyttes kan til bolig- og næringsformål. Heldigvis tar dagen eiere godt vare på selve hovedhuset, og mange er det i  årenes løp som har lurt på hva det var for slags hus de har fått glimt av mens de kjørte langs Østensjøveien.

Vi må tilbake til 1850-årene for å finne den første etablering av industrivirksomhet her. Den nye hovedbanen fra 1854 gav gode forutsetninger for handel og industri, og først ute var Peter W Kildal som anla en "Kridt- og Brisselmølle" (brissel = et slags fargestoff) her. Noe seinere kom det istedet et jernstøperi på samme sted. Etterhvert ble både mølle og jernstøperi nedlagt, og Kildals gode venn Eduard Fett fikk kjøpt området i 1890. Eduard Fett, som opprinnelig kom fra Tyskland, hadde i 1870-årene etablert Vallø Papp- og Vattfabrikk utenfor Tønsberg. Denne fabrikken brant i 1889 og etterhvert ble virksomheten flyttet til Høyenhall.

Eduard Fett fikk med seg flere av sine trofaste medarbeidere fra Vallø, og mange etablerte seg i det som var i ferd med å bli forstaden Bryn.

Høyenhall fabrikker produserte gjennom en årrekke både tapeter og vatt/tekstiler, men det viktigste var uten tvil asfaltimpregnert takpapp som ble markedsført gjennom varemerket "Norit". På det meste var mere enn 200 mennesker ansatt med takpapproduksjon og taktekking. Fabrikken ble av ulike årsaker nedlagt i 1973 og i dag huser industribygningene alt fra bilverksted til maling- og antikk-utsalg.

Villaen Chistinedal's eldste del stod ferdig i 1901. Fram mot ca 1920 ble den ombygd flere ganger. De første ombygningene sto Eduard Fett for, men ca 1910 tok sønnen Harry Fett over virksomheten. Mosaikkterassen mot syd er f.eks hans verk. Den ble fullført ca 1920 etter tegninger av en rekke av Harry Fetts kunstnervenner. Chistinedal var ellers berømt for sin store samling av Christian Krogh-bilder og innehodlt en tid også en unik boksamling.

Det er imidlertid det som ble kalt "den gule stue" (som idag er rødmalt!) som er områdets eldste eksisterende hus. Huset kan lett observeres fra Østensjøveien der det ligger rett på andre siden av dammen. Kildene forteller at dette huset opprinnelig stod på husmannsplassen Rognerud, men ble flyttet til området for å fungere som bolig til fabrikkens bestyrer.

Arbeiderboligen i sveitserstil ble bygget i 1898. Seinere kom det et uthus med et tilbygg i to etasjer med pyramidetak. Dette huset kan sees fra Bryn senter dersom man retter blikket mot øvre i Harry Fetts vei. Her er det også fint å legge merke til at dagens eiere tar godt vare på dette kulturminnet.

Tilbake