Østensjø i 1000 år
Omtrent år 1915
På Bryn hadde vi nå fått en kraftig industriutbygging: Fyrstikkfabrikk, bryggeri, takpappfabrikk, sinkhvittfabrikk og teglverk er blitt anlagt.
Folketallet økte og med det behovet for boliger. Vi ser derfor at en spredt boligbygging er satt igang rundt Bryn stasjon og på Oppsal.
Nå er det slutt på at Nordre Skøyen ble drevet som ordinært gårdsbruk. Behovet for boligtomter er stort og det ble bestemt av Aker kommune at gården skulle eksproprieres og jordene utparselleres som tomter. Dette skjedde i 1910.
Like etter begynte en storstilt utbygging av området. For kommunen var det viktig å gi den voksende befolkningen muligheten til å få sitt eget hjem.
Heldigvis sparte man områdene som var nærmest gården. Derfor har vi i dag Skøyenparken som er et viktig rekreasjonsområde for alle i vår bydel.
Den private boligbygging tiltok kraftig etter første verdenskrig. Dette bildet viser boligbygging rundt Nordre Skøyen i 1923.
Østensjøveien har nå fått sin endelige trase. Den går i bro over jernbanen. Jernbaneveien ble også laget i denne perioden.
Teisenveien ble laget i forbindelse med byggingen av Bryn skole som ble åpnet i 1900.
Østensjø skole ble ikke åpnet før i 1918.
En industri som satte sitt preg på Bryn-strøket var teglverkene.
Bryn teglverk ble oppført i 1873, Høienhall teglverk i 1892 og Kristiania teglverk i Østensjøveien i 1897. Bildet viser Høyenhall teglverk tidlig på 1920-tallet
I Kristiania var det påbudt å bygge med
mur på grunn av brannfaren og derfor var behovet for murstein veldig
stort. I området var det mye leire til bruk i produksjonen, og jernbanen
fraktet steinen inn til byen.
Det var mange som tok turen med jernbanen til Bryn og videre ut i marka.
Mange steder kunne man få kjøpt kaffe og
noe å bite i, bl.a på Sarabråten, Kattisa, Gullsmeden og Lutdalen.
Bildet viser Sarabråten etter at bygningen i dragestil var fullført i
1903.